Fyken

jadda, i dag skjedde det. da vi var ferdig på jobb samlet the man samtlige av oss til en liten alvorsprat, noe som resulterte i at alle (bortsett fra de som er fast ansatt pluss noen få heldige utvalgte av backpackerne), fikk sparken! det er lite frukt i omløp for tiden og derfor trenger de ikke så mange arbeidere. det var med andre ikke min feil og ikke noe jeg kunne gjort for å beholde jobben.

jeg synes i grunnen at det hele er hysterisk morsomt! for det første så høres det temmelig patetisk ut å få sparken når jobben består i å pakke paprika. hvor vanskelig kan det være! og for det andre er det litt ironisk at jeg får sparken to dager før jeg skal slutte. vi lo godt på turen hjem fra jobb i dag, for å si det sånn:P det var ingen som tok nyheten noe særlig tungt. flere av dem skal feire i kveld og i morgen er det mange som tenker seg til stranda, deriblant meg selv og kristina. jeg snakket med skumle-tony i dag og sa at han bare kunne ta meg av arbeidslista. jeg gidder ikke å stå på standby og jeg gidder ikke å risikere å plukke zucchini! så nå har jeg fri. jeg har spart $2000 og det er jeg i grunnen godt fornøyd med.

det er fortsatt litt merkelig at jeg ikke skal tilbake til barbera. hodet mitt var såpass innstilt på at jeg skulle jobbe til fredag, at det blir litt kræsj når det kommer slike uventede nyheter. men når det er sagt så må jeg tilføye at tanken på at jeg aldri mer skal til barbera farms og pakke paprika, er ubeskrivelig herlig! ingen flere drepende blikk fra the man, aldri mer hyling fra ray, ingen flere trussler og ikke mer kjefting. min karriere som paprikapakker er herved over!